Da var vi tilbake i Cuenca, Ecuador etter 321 dager! Ingunn og Elise kom reisende fra Bergen, Ingrid og Miriam er paa rundtur i Soer- og Mellom-Amerika og tok turen fra Guatemala. Et koselig gjensyn!

Etter nesten to uker i landet vi alle er saa glad i har vi faatt opplevd mye. Vi har blant annet:

- Veart paa gudstjeneste i meningehetene vaare

- Veart paa ungdomsmoeter

- Spilt basket i kirka

- Truffet vaar kjeare mentor

- Spilt fotball (etterfuglt av vannkrig) i hagen

- Hatt besoek til langt paa natt, med mye prat og bra folk

- Ruslet i sentrum og spist Chatos (jordbear dyppet i sjokolade)

- Spist nasjonalretten, sproesteikt marsvin

- Feiret carnaval (les vannkrig) paa leir med menighentene, paa landet. Boetter med vann, mel, skum i oerene, bading i elv, maismel, egg, mye god mat og ikke minst; mange bra folk!

Naa sitter vi paa stillehavskysten og nyter de siste dagene her i Ecuador. Bleikingene fra Norge har faatt mange kommentarer og boer gjoere noe med det.

Det er godt aa veare tilbake, alt ble fort normalt, og vi kunne lett bare blitt her...

Det var en liten oppdatering fra Team Cuenca 11/12

... blitt hektet på havregrøt, spist masse fruktsalat, funnet tysk rugbrød på en resturant i Baños, drukket masse ferskpresset juice og fått servert arroz con pollo i haugevis

... vasket opp for hånd og vasket klær i kaldt vann i 4,5 mnd

... blitt mye solbrente, men vi har klart å være to hele dager på stranda uten å bli røde

... blitt kalt gringas, bonitas, guapas, avatars, muñecas og sucas på gata. Ellers kan vi nevne hvesing, knurring, pussing og lokking. Værst er girring, grrrrrrr.

... vært uenige tre ganger

... hatt koselige teamsamlinger med tidenes mentor, Edel

... og tidenes naboer og hund, Bamse. I tillegg til vår kjøre kollibri utforbi kjøkkenviduet

... vært sammen 24/7 i 4,5 mnd

... levd et liv uten bilbelte, rekorden på flest stk i en 5-seter er 11 voksne, vi sitter gjerne på lasteplan hvis vi her muligheten til det, men ingen har sittet i førersetet

... sett på stjernene gjennom taket vårt. Vi kan også nevne at huset vårt har takrenner inne i tillegg til mange blomsterkasser. Og ikke minst, mange farlige kaktusser.

... bodd tre uker med en ecuadoriansk familie, alene. Noen uten dopapir, andre med

... fått besøk av en gutt i jentegarderoben i svømmehallen. Og så har vi svømt noen tusen meter.

... funnet ut nest siste dagen at vi hadde kanaler på TVen

... bodd 2500 moh, og vært fornøyde med at vi kan skylde det meste på høyden

... blitt godt mottatt selv om vi er utlendinger. Blant annet har vi vært med på to Gomezcoello-slekstevner og besøkt opp til flere tanter

... fått roser på valentin, blitt kysset på og blitt tilbudt hemmelig kjærlighetsforhold

... vært en del syke. Lopper, lus, luftveisinfeksjon, hevelse i øret, diare, amøber, mageproblemer er ting som kan nevnes. Til sammen har vi tatt syv pencelinkurer.

... feiret jul med stor suksess, sammen med en ecuadoriansk familie. Vi har også feiret nyttår på stranda.

... deltatt på julespill som engler, morder og sint mor. Ingunn blir fortsatt kalt ”engelen” i kirka

... feiret 5 årsdag og 20 årsdag i naboens hage. Stor suksess med 45 gjester og piñatas

... hatt besøk av kjæresten vår, Arne og av Elisabeth, Hanne og Johanne. Koselig!

... blitt bestevenner med 20 barn, skiftet bleier, trent på pottegåing, hjulpet med lekser og vært klatrestativ.

... trent yoga på stranda, kamsport på universitet i Cuenca, vært på salsakus og fått med oss flere missekåringer

... blitt kalt ekte latinamerikanere

... vært på tivoli med ecadoriansk standar

... sunget norske sanger i to kirker i Guayaquil. Og ”Lykkelig som liten” har blitt en hitt.

... servert kjøttkaker til vertsfamilien til Ingrid, vafler på ungdomsmøtet, og fått flere til å bli hektet på melkesjokolade.

... slengt oss i lianer, fått surfeskader, sovet i jungelen, lyst etter krokodiller, badet i undertøy midt i Amazonas, snorklet med skilpadder vi ikke så, vært på ”Galapagos for de fattige”, badet i Stillehavet,  vært høyere enn 4167 moh og besøkt verdens midtpunkt, ekvator

... fått utallige snørkyss på kinnet, plukket lus, og tatt lusekur på 20 aktive unger, blitt spydd på, helt suppe på og tisset på

... vært aktive i en lokal menighet og hjulpet til på søndagsskolen

... vært innom byer som: Otavalo, Gualaceo, Santo Domingo, Riobamba, Macas, Jipijapa, Puerto Lopez, Puerto Viejo, Montañita, Ambato, Quito, Yonguilla, Guayaquil, Cañar, Chordeleg, Azoges og Baños

... gått på to fjellturer i Cajas, en nasjonalpark

... vært på Hillsongkonsert

... deltatt på Cece-møter (det som i Norge kalles Laget)

... (nesten) ikke hevet dopapir i do de siste 4,5 mnd

... sovet i to senger når vi har åtte

... vært på leir med ungdommene i krikene og feiret karneval, vi var våte nesten hele tiden i flere dager. Finnes det vann, finnes det våte folk!

... fått oss venner som har gjort ecuadoroppholdet fantastisk

... laget ecadoriansk mat fra bunnen av, og spist Cuy

... vurdert å avlyse avreise

TAKK til alle som har gjort ecuadoroppholdet vårt så bra!

Hvert år i slutten av februar feires karneval i Ecuador. Da har alle ferie i seks dager og disse seks dagene blir brukt til vannkrig, spising, mye sosialt og å sprute ned hverandre med skum. Familien samles og alle blir brått veldig barnslige. Vi fikk være med å feire dette med ungdommene i kirkene, noe vi er veldig glade for fordi vi hadde det kjempegøy! 

Ingrid og Elise dro på leir litt utenfor landsbyen Gualaceo sammen med ungdommene i Nuestro Salvador. Rundt tjue ungdommer samlet seg i et hus som vertsfamilien til Ingrid har der. Fredag hadde vi møte med lovsang og film. Lørdag hadde vi tre timer bibelundervisning etter litt vannkrig og basket. Senere gikk vi tur rundt i området og endte opp i elva. Der måtte alle uti med klær på, enten man ville eller ikke. Kvelden og natta ble tilbragt med leker, mat og mye sosialt. Søndags morgen laget vi havregrøt til alle sammen siden det sto på programmet “desayuno noruego” (norsk froskost). Den falt i smak hos noen, andre mente den var litt for sunn og noen var veldig sikre på at de måtte på do ganske fort. De fikk vertfall prøvd litt ordentlig norsk frokost! 

Etter en liten gudstjeneste reiste de fleste hjem, bortsatt fra Ingrid, Elise og vertsfamilien til Ingrid som hadde spurt om vi ville være en dag til. Senere gikk vi en og en halv time inn til Gualaceo. Det kom ei kraftig skur på veien, noe som førte til litt mer vannkrig. Elise ble badet i sølepyttene og Ingrid gikk resten av turen på sokkene. I Gualaceo var det stappfullt av mennesker og det var umulig å komme seg noen plass uten å bli sprutet ned med skum eller helt vann over. Det ble etter hvert ganske kaldt, men det var stemning! 

Mandag reiste vi tilbake til Cuenca etter enda en stor vannkrig og grilling med naboene. Vertsfamilien til Ingrid spurte om vi ville sove hos de enda en natt til, enda vi bor fem minutt med bil unna. Det takket vi glade ja til, overrasket over at de enda ikke var leie av oss. Tirsdag var det mer vannkrig med hele slekta, mat og mye gøy. Vi ble der til sent på kvelden, overveldet over hvor snille de er med oss!

Ingunn og Miriam var på opplegg i kirka hele lørdagen. Det var familiedag så det var folk i alle aldre. 1 Dagen begynte med en gudstjeneste etterfulgt av karnevalleker, med andre ord leker som inneholder vann. Vi skulle hive en stor ballong med vann over et laken og ta i mot med et laken. Vi holdt oss ganske tørre, men etter lekene tok det av med vannkrig. 10 av barnehjemsbarna våre var også der så vi hadde vannkrig med dem. Vi helte flasker og bokser med vann på hverandre og ble også satt oppi en balje med vann, søkk våte. Senere på dagen spiste vi almuerzo (middag)  og hadde ny vannkrig når vi nesten hadde tørket. Dagen ble avsluttet med fotball før vi endelig fikk skiftet til tørre klær og fikk varmen igjen. Været var veldig bra den dagen, men når sola gikk ble det kaldt å være klissvåte.

Mandags morgen dro vi på leir med ungdommene i kirka. Vi Satte oss 6 stykk inn i en 5-ster og kjørte to timer til Yungilla, et mindre sted utenfor Cuenca. Vi bodde i et stort hus på toppen av en ås.  Når vi kom fram dro vi på gå tur til en elv. Det var kjempebratt nedover og enda brattere oppover virket det som. Ved elva var det masse mygg så vi så ikke ut etter på på beina. De hadde med et tau som de slang over elva og så gikk vi over. Vi var begge litt skeptiske til å gå ut i elva med klær og sko, men til slutt hadde de spruta oss ned så mye at vi like så godt kunne bade i elva. Resten av dagen spilte vi kort og så på de andre bade i det iskalde bassenget. Vi lærte dem Games noe som slo godt an. På kvelden var det bibeltime.

Neste dag hadde vi noen leker, ble kasta i bassenget og dro hjemover. Veien hadde rast ut så vi brukte 4 timer hjem, men vi kom oss i alle fall like hele hjem.

Nå er vi alle tørre igjen, og klare for å få maks ut av den siste uka vår i Cuenca!

I Nuestro Salvador er vi med på gudstjeneste hver søndag. Menigheten har ikke prest, og selv om det er en liten kirke møter det opp mange ungdommer. Mas o menos frivillig... Ungdommene har som regel lovsangen, med bass, gitar og trommer. Det er også to ungdommer som har søndagsskolen, med litt hjelp fra Ingrid og Elise. På søndagsskolen går det i tegning, leking, bibelundervisning, drama og sang. Vi er veldig glade for å kunne være med på søndagsskolen, siden det er vanskelig å få mye ut av prekenen. Etter gudstjenesten, som ofte kan vare i over to timer, er det kirkekaffe og sosialt.

Vi får alltid sitte på med vertsfamilien til Ingrid hjem fra kirka, men det er ikke alltid at turen bærer hjem. De tar oss med på hytta på landet, på middagsbesøk til slektninger eller på ukens innkjøp. Vi syns det er veldig kjekt at de vil henge med oss!

Fredagene er det også møte. Ungdomsmøte har vært litt opp og ned, som oftest på fredagene, noen ganger sammen med de eldre, andre ganger bare ungdommer. Nå er ungdomsmøtet flyttet til lørdager, mens møtet for de eldre/alle fortsatt er på fredager. Ungdomsmøtene er varierte, før jul øvde vi på julespill, ellers synger vi, har litt andakt av og til, leker litt, spiller kort og spiser som regel mat. Vi har også hatt ungdomsmøtet her i huset vårt, mens de stekte vafler til oss. Kjekt!

Vi har fått veldig god kontakt med en del av ungdommene, og henger med de så ofte vi kan. I går hadde vi noen av ungdommene på middagsbesøk – tacopai, stor suksess!

I helga er det karneval (ecuadoriansk feiring med vannkrig og ferie), og vertsfamilien til Ingrid har invitert alle ungdommene i kirka med på hytta på landet fra fredag til søndag.  Vi skal lage norsk frokost, havregrøt, på søndag og er spente på om de liker det!

Paz de Dios betyr Guds fred og er den største lutherske kirka i Cuenca. Hver søndag møter rundt 200 personer opp til gudstjeneste, og kirka blir så full at de må finne frem flere stoler å sette bakerst i kirka. Gudstjenesten begynner med sang og musikk i en halv time/3 kvarter. Deretter presenteres dagens bibelvers før taleren tar over. Når talen begynner går søndagsskolebarna i tog opp og ned midtgangene mens det synges en søndagsskolesang. Vi har vært med på søndagsskolen etter jul med gruppa fra 5-8 år. På gruppa vår er det litt over 20 barn som møter opp. Noe som er veldig gøy med å hjelpe til på søndagsskolen er at flere av barnehjemsbarna våre har begynt å gå i vår kirke. Dermed har vi noen barn vi kjenner ekstra godt. På søndagsskolen lærer barna et bibelvers hver søndag som de må si utenat før de får gå. Det er også en liten andakt hvor de får utdelt tegninger som skal fargelegges eller små oppgaver som skal gjøres. Vi synes det er fint å få være med å hjelpe til på søndagsskolen.

Før jul fikk vi med oss alle talene på gudstjenestene. Det var litt varierende hva vi fikk med oss av innholdet, men det var til god hjelp å ha med norsk bibel, slik at vi kunne slå opp bibelversa. Vi blir ofte lenge i kirka, for gudstjenestene varer som regel over 2 timer og etter gudstjenesten pleier vi å bli litt igjen for å snakke med ungdommene i kirken og andre kjente.

På lørdagene er vi med på ungdomssamling for universitetsstudenter. Det pleier å komme rundt 20 personer. Vi synger noen sanger først og så snakker en av ungdommene om et kapittel de leser i en bok om bønn. Ungdomspastoren Darwin kommer med innspill. Etter ungdomssamlingene drar vi ofte og spiser is og vi får ofte skyss hjem igjen. Det skjer også ting utenom ungdomssamlingene. Forrige lørdag ble det blant annet arrangert en stor grillfest for alle ungdommene. Vi tok med salat til 25 personer (og har spist salat hver dag siden). Den falt i godt smak. Kommende lørdag er det familiedag i kirka hvor det blir leking av karneval (vannkrig) og ulike leker og god mat. Fra søndag til tirsdag skal vi på leir til et sted litt utenfor Cuenca. Vi gleder oss!

Vi trives veldig godt i kirka. Det er mange hyggelige folk som inkluderer oss og vi finner på mye gøy sammen.

Alle fire har også vært litt med på Cece-møter (det som i Norge kalles Laget) og tatt et par turer til pinsekirka El Verbo på søndagskveldene. Kjekt å kunne være med på litt forskjellig! 

I går hadde vi tidenes kaldeste dag i Ecuador. Dagen startet halv åtte, var ute av døra litt før ni og var klare for tur i Cajas (en nasjonalpark) sammen med Pablo, Marie og Maria Sol, våre koselige samboere. Vi kjørte i nesten to timer på en humpete vei før vi kom fram til en parkeringsplass. Det var 7 grader da vi startet på turen. Vi gikk et stykke, såg ørn og spiste lunsj. Turen gikk fort tilbake på grunn av stygt vær. Tross vind og regn hadde vi en kjekk tur!

 Senere på dagen var vi hos Carlos og Esteban, to gutter i kirka, og lekte karneval. Det vil si vannkrig... Ute var det 14 grader og overskyet. Vi stod i ring, mange ungdommer fra kirka, og kastet vannballonger. Den som mistet ballongen som ble kastet rundt, ble spylt ned med hageslangen. Kaldt! Eller ”achachay” som det heter på Quichua. Vi lekte en god stud før vi grillet kylling, og varmet oss på grillen. Det var ingen mulighet for å skifte, da ble vi angrepet med vann igjen. Iskalde og bløte stod vi en time og to, før vi spiste ris, kylling, salat og poteter.

Dagene går i ett, den siste uka har vi vært opptatt med noe hele tiden. Onsdags kveld kom vi hjem fra en koselig tur til Montanita. Der låg vi på stranda, ble brune (og ikke røde!) og trente Yoga i hagen ved siden av stranda. På vei hjem var bussen full, men vi klarte likevel å smiske oss til å sitte i trappa ved doen, mens vi spiste take away (pannekake med frukt, og eggerøre).

Siden torsdags formiddag (dette skrives søndags kveld) har vi bakt kake, jobbet på barnehjemmet, vært på moteshow, besøkt BIG-teamet som er her på tur, feiret bursdag, svømt over 1100 m, jobbet på barnehjemmet igjen, vært på ungdomsmøte/spilt basket, gått på fjelltur i Cajas, lekt karneval, vasket huset, vært på gudstjeneste, hatt middagsbesøk, vært på sykebesøk og nå kan vi endelig slappe av etter noen travle, men utrolig kjekke dager! 

Ecuador er et utrolig bra land (spesielt Cuenca!), og vi trives veldig godt her. Det er kult å kunne ligge på stranda med 30 grader en dag, og kunne være på flere tusen meters høyde med under 10 grader noen dager etter.

Vi kunne ikke hatt det bedre, trives på både barnehjemmet, i menighetene, i teamet og sammen med de lokale. Takk for alle som ber for oss, vi føler oss veldig velsignet!

Hjemreise er et tema som ikke tas opp, og vi ser helst at ingen nevner noe som har med det å gjøre J

Vi starter dagen kl 13.30. Da kommer ungene springene inn døra fra skolen. Sekkene skal legges på plass, skoleuniformene skal av, noen bades, andre springer rundt og leker. Etter mye kaos og masing er ungene i nye klær og klare for å spise. De ber bordbønn før maten, en ber, de andre gjentar. De får servert suppe først, etterpå ris med kjøtt og grønnsaker, og til slutt juice, hvis de har spist opp maten sin. Det er ofte kaos, noen griner, noen krangler, noen sloss, andre sitter så urolig at de blir tatt fra stolen. Noen må på do, noen hiver maten på gulvet og andre nekter å spise.

Etter middag, eller ”almuerzo” som det heter på spansk, pusses tennene. Det er klart for leksetid. De fleste barna har lekser og mange sitter lenge og arbeider. Det går for det meste i pugging og avskrift. Engelsknivået er ikke høyt, derfor er det kjekt når ungene virker interesserte og kommer å spør oss om hva ting betyr.

Resten av dagen hjelper vi noen med lekser, andre på skiftes bleie på, noen skal bades og andre trenger å skifte klær. Utenom dette er vi klatrestativ; noe av det kjekkeste er å bli slengt rundt i sirkel, kjøre bil på fanget eller bli kitlet. Vi kaster ball, spiller fotball, ser film, disser og leker klappeleker. Det er en del krangling om leker eller om hvem som skal sitte på fanget og ”grining uten tårer”, men ofte er de gode venner. Det er herlig å se når ungene leker sammen, ler og storkoser seg.

Før kveldsmat skal alle barna skifte til pyjamas. Noen springer rundt og vil ikke skifte, noen springer uten klær, andre skifter og sitter klar til kveldmat. Barna har alle forskjellige pyjamaser og de ser utrolig søte ut der de sitter; skiftet, litt trøtte og klare for å spise. Vi reiser hjem mens ungene sitter å spiser.

Dagene er lange og vi er ofte utslitte. Likevel går vi alltid fra barnehjemmet med et smil. Det er utrolig herlig å kunne få bety noe for barna. Det kommer ofte barn bort å vil ha en klem, løftes eller sitte på fanget. Vi merker at de synes det er kjekt vi er der.

Paz de Dios, kirken der Miriam og Ingunn går, skal starte et barnehjem. Åtte av barna ”våre” skal flytte dit. Det blir trist, men det skal være kun åtte barn der, så det blir nok bedre.